Dra til Hekkfjell!

Det er sjelden det meste klaffer både med værmelding og kalender, men denne helgen så det ut til å bli jackpot. For med værgudene i godlune og pinse på kalenderen var det duket for bobiltur og avslapping ala tupper på tur (tur i skog og mark). Elin har jo bestemt oss for å besøke så mange dagsturhytter som mulig, helst alle - og da virket anledningen perfekt til å sette kursen mot en av de mest spektakulære, Hekkfjell! 

Om det er et sørlandsuttrykk eller mer utbredt i landet for så vidt vites ikke av undertegnede, men det å bli bedt om å "dra til Hekkfjell" er iallefall et realt kraftuttrykk på disse breddegrader. I dagligtale brukes dette gjerne for å understreke når noe er smått utrolig, eller i frustrasjon/sinne hvor det ikke er uvanlig å bli ønsket til Hekkfjell! At det faktisk var et sted oppdaget vi ganske tilfeldig og da var det ganske naturlig å ta oppfordringen som er blitt servert et utall ganger gjennom 50 år - nemlig å dra til nevnte destinasjon. I appene "stikkut" og "UT" kan man finne mer info om turen til dette mye omtalte fjellet. Men om du gjør dette, så vær forberedt på to ting; 

1.  Ja, utsikten ER faktisk til å kjenne sommerfugler i magen av! 
2. Når det står at turen dit er bratt så er det absolutt ingen overdrivelse

Turen starter fra kirken i Eiken og fra parkeringen kan man skimte dagsturhytten ytterst og på kanten av Hekkfjell med panorama utsikt over dalen. Når man står her å myser opp fjellsiden gjelder det å ikke miste motet, for selv om turen er under 3 km én vei så skal et ikke ubetydelig antall høydemeter forseres. Her er fasit noe uklar, men vi landet på at det ca er 550 - 600 høydemeter å klatre, noe som får enhver motbakke-entusiast til å slå innvendig gledes salto (Elin) mens andre realister muligens får melkesyre bare av tanken (Sandra).

Nå ville imidlertid naturen det slik at vi våket til et skikkelig regnvær slik at utfarten ble forsinket denne lørdagen i mai. Det var en gyllen anledning til å utforske Eiken mens vi ventet på at regnet skulle gi seg. Lokalbefolkningen må ha meg unnskylt, men det er ikke rare regnbygen som skal til for å ha gjort seg lommekjent i sentrum. Og regnet det fortsatte også både under sightseeing og etter at Elin hadde fanget frokost på den lokale coop´n. 

Imidlertid hadde turen ikke vært helt uten høydepunkter, for vi snublet over Stompen Bakeri og lokalmat utsalg. Med plenty av ventetid til disposisjon gikk det som det måtte og diskens fristelser var mer enn Sandra kunne motstå. Frokosten ble komplementert med både kanelsnurr og blåbær/vanilje bolle. Elin var også strålende fornøyd med å ha sikret også dagens middag i form av lokalprodusert Eiken Bacon!  Det Eiken mangler av turistmål tas igjen i bakevarer, for spesielt blåbær og vaniljekrem bollen var trøst på et fat i regnværet - er det noe de ikke tuller med på Stompen Bakeri så er det fyll. Dette var første gang Sandra har måtte konstatere at det var betydelig mer fyll enn bolle - en helt himmelsk frokost og plenty med energi til å ta fatt på dagens mål der oppe på fjellet. 

Regnet var i ferd med å avta og tursko funnet frem, selv om det yret lett og selve fjellet fremdeles var inntullet i tåke insisterte Sandra på at OM vi skulle gå så var det NÅ øyeblikket var der. Turens motbakke-entusiast og primus motor for dagsturhytte erobringer var noe skeptisk til valg av starttidspunkt og på ingen måte overbevist av løftet om både bedre vær og solskinn på fjellet. Sågar måtte hun ta bilder av tåkehavet som bevismateriale dersom turoptimist Sandra´s værtips ikke skulle klokke inn. Med en væroptimist, en skeptiker og to uvitende hunder la vi på vei, lykkelig uvitende om hvor bratt turen skulle vise seg å være!

Selve turen starter med å gå (i motbakke) gjennom et boligfelt, skiltene mot dagsturhytten er små så her gjelder det å følge godt med! Det finnes en parkeringsplass i starten av selve stien, men vi valgte å starte helt fra bunnen og ikke fuske med å sluntre unna noen motbakkemeter! Herfra går man over på en traktorvei gjennom et hogstfelt, beitemarker for sauer og bakker som spiste høydemeter i raskt tempo. Her gjelder det å ikke gå for hardt ut om man vil ha krefter til å nå toppen, noe turtraktoren i følget stadig måtte minnes om. For de som ikke har vært på tur med Elin, kan det opplyses at når hun værer en motbakke legger hun inn lavgirserien og klyver oppover totalt blottet for respekt for distanser eller stigningsgrader.   

Med melkesyre i samtlige muskler og sildrende svette gjelder det å bite seg fast så ikke rykket går fra feltet. I slike øyeblikk føler jeg meg som en helt middelmådig 5mils løper, som sliter opp blytunge bakker med dårlig smurte ski mens konkurrenten ser helt upåvirket og irriterende sprek ut - med strålende glid! Med helt ulik opplevelse av løypen noterte vi uansett at stadig flere høydemetre måtte gi tapt for turfølget og snart var vi halvveis oppe. Utsikten fra kanten av hogstfeltet var allerede ganske imponerende, med solen i ferd med å jage bort skydekket lå alt til rette for en spektakulær målgang. 

Men først - flere høydemeter under beltet, og i det man begynte å ane at "jo - dette klarer jeg" så blir løypen enda brattere. Vi tok av traktorveien og valgte den korteste veien til dagsturhytten og ikke rundløypen selv om denne er noe slakere. Nå gikk vi fra traktorvei og inn på sti, med bekk sildrende i det som nok ellers er selve stien, ble det ganske sleipt i enkelte partier. Underveis er det satt opp trefigurer og små motivasjonsskilt, noe som var kjærkommen distraksjon i det noen av oss opplevde som et blodslit. Etter nesten 1 t 20 minutter begynte trærne å bli små og pistrete før de forsvant helt og vi var over tregrensen. Tåken hadde lettet helt og siste innspurt ble foretatt i nydelig vær, akkurat som Sandra hadde spådd før avreise. Siste bakken før vi nådde hytten ble forsert i en eufori av å nå toppen og en utsikt som ikke kan beskrives med ord eller bilder!  

Det er noe helt spesielt ved å nå mål som oppleves litt "hårete" og slik var det å nå dagsturhytten der på toppen av Hekkfjell. Synet av dalen som åpenbarte seg under oss i all sin vårprakt, badet i solskinn til tross av regnværet bare timer unna - her fikk vi full uttelling på turen. Det kan således også rapporteres om at uttrykket "dra til Hekkfjell" har mistet sin negative punch, for her var det aldeles nydelig å være. Sandra synes det var mer stas å se bilen som en liten prikk langt der nede enn det var å kikke motsatt vei noen timer tidligere og så snart puls og pust harmonerte kom også de gode øyeblikkene. Det å kunne nyte en slik uforstyrret utsikt, kjenne stinget i den friske fjell luften, mestringsfølelsen og noen å dele slike øyeblikk med - vi er heldige! 

Noe vi tidligere har erfart på slike turer så er det at nedstigningen er vel så tøff som opp, særlig for knær som har særdeles høy kilometerstand og mange års aktiv bruk bak seg. Så etter å ha tatt inn alle de magiske inntrykkene i fullt mon måtte turen nedover påbegynnes. Sandras knær meldte raskt pass, noe som var en dårlig kombinasjon med antall meter gjenstående. De virket kun "rett opp og ned" eller i ca 70 graders helling - ingen mellomting. Dette gav en gangart nedover som nok kunne minne om legendariske Monthy Pyton´s sketsj "Silly Walks", selv sauene kom nærmere for å iakta dette fenomenet på vei ned traktorveien. Sistnevnte var et populært innslag for hundene og i særdeleshet Rush, som har utviklet en underlig fasinasjon for sau. 

Vel nede var det å kikke på fjellet, krysse det av på "been there" listen en helt annen følelse enn bare for noen timer siden. Alt i alt må vi si at turen absolutt anbefales om du ønsker en spektakulær utsikt eller en tur litt utenom det vanlige. Så er det jo unektelig morsomt å kunne slå seg brystet å si at " jepp - vi dro faktisk til Hekkfjell!" 

Vi velger å gi turen tommel opp og gi høye terningkast som tenderer mot 6´er.  For turen, det er en opplevelse du ikke vil angre på - så er det valgfritt om du vil avslutte med et iskaldt bad i fjorden for "å toppe heile driden" sli Elin har for vane å gjøre! 

Ps, det er også mulig å fuske litt å ta bilveien et stykke opp om man ønsker en mer spiselig opplevelse for familien om man ikke har like underlige preferanser som oss, men det må derimot være bortimot obligatorisk å stoppe innom "https://www.facebook.com/p/Stompen-Bakeri-og-Konditori-As-100057037617280/?locale=nb_NO"! 

Informasjon om turen finner du her: https://ut.no/turforslag/1112165191/hekkfjellhytta-dagsturhytta-i-hgebostad-via-heptebakken