Flekkefjord, Dagsturhytten og Feda
Når tuppene dra på tur er det blitt mest naturlig å svinge mot de vestlige delene av Agder, mest fordi vi har lokalisert flest turmål den veien og fordi de aller fleste foregående turene i regionen har vært meget vellykket. Vi har til og med dristet oss inn i Rogaland på våre eventyr. Fra vår hjemmebase er det også et argument at veien der for det aller meste er bomfrie, legg på mindre trafikk og flott natur er også så har du en totalpakke det er lett å velge.
Vi, det vil si Elin, har satt oss et mål om å besøke flest mulig av de flotte dagsturhyttene som er anlagt i Agder. For de som kjenner Elin, så vet de at et uttalt mål som lyder "flest mulig" egentlig kan forstås som "alle". Men, et sted må man som kjent starte og årets jakt på dagsturhytter ble innledet i Flekkefjord. Byen er for de som ikke kjenner den, regnet for den vestligste sørlandsbyen og kan skilte med opplevelser som Hollenderbyen, Flekkefjordbanen (dresinsykling) samt være innfallsporten til Hidra.
Vi har tidligere besøkt både Flekkefjordbanen og Hidra så fokus var denne gang på Hollenderbyen og dagsturhytten over byen. Vi parkerte på byens bobilparkering, med et meste av hva området kan by på innen gangavstand - inkludert den mye omtalte dagsturhytten, Skredderhytta på Storehei. Vi ankom ganske sent på ettermiddagen, slik at det meste av turgåing måtte vente til neste dag. Lite viste vi at like bak bobilparkeringen ligger det som må være Flekkefjords uoffisielle rånerunde og Jon Blund måtte se seg nøye til både høyre og venstre før han kunne kysse veien og entre "La Bella Manuella" den natten!!
For oss som er bosatt andre steder på Sørlandet er Flekkefjord den litt underlige, men artige fetteren å henge med i bysammenheng. Her er fremdeles hockeysveis på menyen hos frisøren i fullt alvor, tresko er naturlig fottøy og jeg antar at andelen av senkede biler med laksetrapp er blant de høyeste i landet. MEN - likevel er det en utrolig trivelig plass å besøke!
Vår pilgrimsferd mot årets første dagsturhytte begynte således fra nevnte parkering og vi vandret over broen, inn i sentrum og videre opp i Hollenderbyen. Vi ante lite om hva denne bydelen var, men ble overasket over en godt bevart kultur og bebyggelse fra en tid uten brannvernkrav og gater for å huse biler med dagens mål. Her navigerer du best til fots og ta deg gjerne tid til å se de mange treskoene som er benyttet som utsmykking på husene på mang en kreativ måte. Underveis finnes det også godt med skilt som forteller om områdets historie vel verd et besøk!
Løypen vi hadde valgt mot dagsturhytten var nok ikke letteste vei til målet, kanskje den korteste fra sentrum men på ingen måte den letteste. Sandra hadde oppdaget at det var mulig å gå trappene opp fra byen og til målet som lokket der oppe på Storehei. Nøyaktig hvor mange trapper det var snakk om eller tilstanden på disse var jo ikke sjekket nærmere, men ble tilnærmet med en "hvor ille kan det være da" holdning. Midt i Hollenderbyen startet trappene, den riktig gamle typen av massive steinblokker og de svingte seg opp, opp og oppover.
Første etappe ledet opp til et slags platå med spredt bebyggelse på alle kanter og vi stod like fremfor en ganske steil vegg med en bitteliten silhuett av en hytte på toppen - rene flåklypatoppen sett herfra! Dersom man er rimelig god til beins og har litt snev av ståpåvilje er trappene en opplevelse å ta med seg om man har mulighet. Men vær obs på stedvis bratt terreng og at trinnene er ikke lengre trapper, men armeringsjern borret inn i fjellet med et tilårskomment rekkverk å støtte seg til, lite egnet for barnevogner og liknende med andre ord!
Desto bedre er følelsen av ha tilbakelagt trappe etappen når man etter hvert når dagsturhytten som troner over Flekkefjord. Ikke bare nådde du målet, du tok jaggu den mest krevende ruten - jo takk det kjentes godt jeg innrømmer det (av og til er den indre dialogen verd å feste til papiret!) Når vi så kikket ut over denne egenartede byen fra vårt utsiktspunkt hadde vi et lett tåke over by og sjø noe som gav et passe diffust slør over det hele - litt annerledes, akkurat som Flekkefjord skal være.
Om du blir inspirert og tar samme turen som vi valgte, vær da obs på at NED trappene nesten var verre enn opp. Ikke det at det var tyngre, men det å finne fotfeste å balanse er faktisk lettere oppover. Vel nede skulle man vel tenke at dette var dagens aktivitet og hvile ørlitt på laurbærene - men da har du ikke vært på tur med campingladies! For etter å ha krysset ut dagsturhytten på lista valgte vi å kaste loss å sette kursen til Feda.
Feda bobilparkering var snøfri og jammen var den også fri for andre besøkende også! I og med at den ikke enda var åpen for sesongen var det ikke hverken strøm eller sanitærbygg tilgjengelig, men vi har jo medbragt og tok sjansen på å tilbringe natten her langs fjorden. Egentlig var planen å besøke den andre dagsturhytten i området men været spilte ikke på lag og vi valgte å ha den turen til gode.
Hvile kan man som kjent gjøre når man blir gammel, så vi la ut på en det som skulle være en luftetur med hundene men som underlig nok endte opp på nok en liten topptur - dagens andre!
Skulle du svippe innom Feda, kan det anbefales en rusletur blant den gamle bebyggelsen ved kirken. Her finnes det det sjarm og ro i de gamle husene, vinduer i blåst glass, smidde rekkverk og gallionsfigurer på veggene. Feda er vel verd turen om du søker ro i sjelen, men er dog ikke anbefalt for urbane partyløver med et sterkt sosialt behov.