Det finnes ferier, og så finnes det bobilturer med tuppene. Det siste er en egen disiplin som krever mye latter, en viss toleranse for timer sammen på en trang plass og en urokkelig tro på at GPS-en vet hva den driver med. 

Dagens første etappe: Vi startet i Alvdal, men kom ikke mange kilometerne før vi bare MÅTTE kaste anker. For der, midt inne i skogen dukket han opp: Storelgen! Denne skulpturen er intet mindre enn en ingeniørmessig triumf. Visste du at den rager hele 10,3 meter over bakken og er laget av rustfritt stål? Det er 30 centimeter høyere enn den opprinnelige «verdens største elg» i Canada, noe som gjør dette til et nasjonalt prestisjeprosjekt som beviser at hver centimeter i noen tilfeller ER viktig.

Fakta: Storelgen er ikke bare stor; han er en stjernespekket installasjon laget av kunstneren Linda Bakke. Han har blitt et ikon for Østerdalen, og for oss var han det perfekte bakteppet for en obligatorisk «vi-er-på-tur»-selfie.

Røros

I et tettpakket program kan ikke kjedsomheten blomstre ifølge selvutnevnt reiseleder, Sandra. Ferden gikk derfor umiddelbart videre til Røros, hvor vi rakk å rusle gjennom de sjarmerende gatene og kjente på historien som sitter i de gamle treveggene. 

Elin tok et dypdykk i den lokale kulturhistorien på Rørosmuseet, Smeltehytta – en solid dose med påfyll av imponerende historie og ingeniørkunst. Å klare seg uten reiseleder viste seg her å være en utfordring da Elin på egenhånd booket rundtur i Olavsgruvene, men glemte å sjekke hvor disse faktisk lå. Når turen startet i selve gruven,  stod dermed Elin fremdeles i Røros sentrum - så om du planlegger en tur i gruvene, vit da at disse ligger på fjellet utenfor sentrum :-) 

Dagens siste etappe

Siste etappe var preget av UFO-jakt og lottodrømmer. Etter Røros satte vi kursen nordover mot Levanger. Stemningen i bobilen var som alltid upåklagelig på tross av mange mil både tilbakelagt og gjenstående, noe som tyder på at vi har funnet den optimale kombinasjonen av snacks og reisefølge. Veien brakte oss også innom Hessdalen. 

For de uinnvidde: Dette området er verdenskjent for sine lysfenomener. Siden 1981 har folk observert uforklarlige lys som danser på himmelen. Vi holdt øynene stive og blikket fokusert, men dessverre – ingen ufoer denne gangen.

Kanskje de holder seg unna når de hører oss komme dundrende i en bobil? Vel, kanskje trengtes ikke utenomjordisk hjelp for å finne skatter for da vi kjørte gjennom Verdal'n litt senere på kvelden var det naturligvis full stopp for å levere Lotto-kupongen i det som vel er den heldigste kommunen i landet. Man skal ikke kimse av en god plan, resten er opp til Norsk Tipping .

Vi endte opp på oppstillingsplassen på kaien i Levanger. Det var en... intens opplevelse. Å stå parkert som nabo til det lokale nattelivet, måker som drev moonwalk på taket av bobilen og en travel transportterminal, ga oss en natt preget av urban realisme. Det var støy, det var liv, og det var akkurat så kaotisk at det blir en god historie i etterkant. Man lærer seg virkelig å sette pris på alle opplevelser når man er på tur - akkurat denne natten var best når den var over Konklusjonen? Bobiltur med tuppene er den ultimate turformen, hvor det er innslag av litt av det aller meste bortsett fra konkrete reiseplaner. Vi er klare for neste etappe – forhåpentligvis med en utfylt vinnerkupong i baklomma.