Trafikkaos & fricamping på Haukelifjell
Det er noe helt eget med å legge ut på veien uten en altfor stram plan. Stikk i mot Elins organisatoriske planmessige natur lar hun Sandra stort sett legge opp kjørerutene og destinasjoner, noe som har resultert i en ferie med opplevelser etter innfallsprinsippet og uventede opplevelser, denne dagen var planen bare å kjøre i retning Haukeli, Hovden eller kanskje Bykle - eller kanskje fricampe underveis. Ikke akkurat en stram plan, men absolutt gjennomførbar.
Vi startet turen fra Odda og la ut på det som skulle bli en kort, men intens strekning som bød på alt fra hektisk kaos til den dypeste, mest harmoniske stillhet. Turen startet med et slags stopp ved Låtefossen. Vi visste på forhånd at dette er et populært sted, men virkeligheten overgikk selv hva Sandra kunne forestille seg av kaos. Trafikken var så intens at det var manuell dirigering på stedet – et organisert kaos som virkelig minnet om en lærebok i hvordan trafikkork oppstår. Vi gjorde et forsøk på å parkere bilen, men vår mobile hybel var litt for stor å tre inn i den ledige parkeringsplassen, så vi kjørte sakte over broen og nøt utsikten fra bilen istedet.
Det var en påminnelse om hvor populær den norske fjellheimen er, og vi var raskt klare for å komme oss videre til roligere omgivelser. Da vi kjørte inn mot Haukeli, senket skuldrene seg umiddelbart. Her er veiene kjente, og følelsen av å være «hjemme» på tur meldte seg. Vi trives aller best når vi kan finne vår egen plass i den rå, norske naturen, så valget falt naturligvis på fricamping for natten. Det finnes få ting som slår følelsen av å parkere bilen i et malerisk landskap, langt unna mas og kjas.
Da roen senket seg, åpnet vi en nykjøpt og autentisk hardangersider. Om man kunne tappet omgivelsene på flaske var det slik den måtte smakt; crisp, frisk og isende kald. For temperaturene her oppe i høyden var betraktelig friskere enn det vi hadde fått rapportert fra hjemmefronten. Med kun 7 grader i luften – og for ikke å glemme: 7 grader i vannet – var det ingen tvil om at vi var kommet til høyfjellet. Og når vi snakker om vann: for Elin var denne fristelsen altfor stor. Så mens Sandra og de firbeinte holdt seg på land med trygg avstand til det iskalde vannet, var muligheten for fristende til å la passere for Elin. Det å ta et bad med snøflekker som glitret i bakgrunnen er en av de opplevelsene som enkelte av oss husker selv uten å bade! Det var friskt, det var vilt, og det var helt fantastisk i følge "isbaderen" i bilen.
Resten av kvelden handlet bare om å nyte. Ingen forpliktelser, ingenting å rekke - bare oss og den storslåtte naturen som omgav oss på alle kanter (og en VM kamp på telefonen) Å sitte her kjennes som man er helt avkoplet fra verden, kun lyttende til fjellvinden og stillheten, er kanskje den største luksusen vi kan unne oss. Å kunne trekke fra gardinene, legge seg og kikke ut på et 3D maleri som stadig forandrer seg i takt med lyset gir en ro man ikke kan forklare. Her oppe, og i slike øyeblikk kan man ta seg i å lytte etter den omsluttende "sound of silence" mens dagens opplevelser lagres i minnebanken og en god natts søvn venter.
Det er slike øyeblikk som minner oss på hvorfor vi elsker dette livet på hjul!
Tips: om du ønsker opplevelser som vi har, er det bare å kaste seg ut i det. Man trenger ikke bobil for å campe, bruk det du har enten det er telt, taktelt, combicamp, campingvogn, hengekøye eller bare en sovepose. Vi bruker flere apper og nettsider for å finne mulige plasser, og noen ganger så dumper vi rett og slett bare over steder som er altfor flotte til å bare fyke forbi.
Se mer på steder som for eksempel;