Heading for Heartbreak!
Selv om tittelen høres noe dyster ut, var det nettopp det som var vårt neste mål - Heartbreak Hotel! Etter å ha lagt Ålesund og nostalgien over svunnen tid bak oss, la vi kursen østover med destinasjon Nedre Heidal hvor vi hadde reservert parkering via appen NorTrip og etter et par netter på Sunnmøre var deres tilbud om fri parkering midt i blinken :-) Reisen mot destinasjonen tok oss gjennom enda flere fjorder omkranset av ville fjell og fosser. Sånn apropos fosser, så er Elin hinsides fasinert av å se vannet bukte seg majestetisk ned fjellsidene, så om kamerarullen fra turen har et tema så må det bli fosser!
Etter noen mil på veien kom vi til Åndalsnes og et skilt som pekte i retning Setnesmoen. For de som har fulgt Kompani Lauritzen på tv, så vet dere at dette er arnestedet for serien og en mulighet vi ikke kunne trille forbi. Selv om det tilsynelatende ikke var aktivitet i leiren når vi kom var det mange bygninger vi dro kjensel på fra TV ruten.
Elin inntok ivrig rollen som portvakt i påvente av at teamet fra Lauritzen skal invitere henne til deltakelse i programmet. Så Dag Otto, om du mot formodning leser dette så sitter det en potensiell rekrutt å vokter telefonen på at du (eller norsk tipping) skal ringe med gode nyheter!
Etter å ha konstatert at det ikke ble kompani deltakelse på Elin i denne omgang, salet vi atter opp vår dieselhingst og la ut på ferden østover. På Dombås deler veien seg i retning Trondheim eller Oslo og akkurat her dukket det opp såre minner for oss begge. Såre, som i AU! forstand - for her passerte vi når vi deltok på den store styrkeprøven på sykkel, fra nettopp Trondheim og til Oslo. Over 50 mil med blodslit var distansen å tilbakelegge og minner om såre kropper som rullet forbi disse trakter, var både gode og "takk og lov for at det er over".
Det er mer behagelig å tilbakelegge ferien med camper akkurat DET skal ikke benektes av noen av oss, selv om det var en stor opplevelse på sykkel også! Om det var minnet om lite mat fra den gang som slo inn skal være uvisst, men utenfor Dombås senter våknet innkjøpsavdelingen så til de grader til liv og resten av ledig bagasjeplass ble fylt med spekepølser og smågodt! Dermed kunne vi fortsette turen i trygg forvissning om at ekvipasjen var "stappende full av saltmat og søtmat og penger og gull" som Egner ville sagt det!
Etter ytterligere mil unnagjort fant vi reisens neste destinasjon, et Sandra hadde sett tilfeldig i en app og ikke kunne motstå - Heartbreak Hotel! Om det er navnet, den tydelige musikk relasjonen eller mystikken som syntes å ligge over stedet er fremdeles uklart for oss, men dette er noe ulikt alt annet vi har sett. Dette er en typisk "ikke skue hunden på hårene" destinasjon, ikke la deg lure (eller skremme) av dens noe værbitte kledning og bønn om maling, for her er det sjel og atmosfære i hver kvadratmeter. Inne er det smakfullt oppusset med en stil og flere gevir selv en kvegbaron i Texas ville bøyd hodet i respekt av - noe nytt, noe gammelt men alt i harmoni og akkurat slik det burde være.
I kjelleren har de en pub av det skikkelig gamle slaget, tykke murvegger, båser, dunkel belysning - en tidskapsel som hyller arven men like fullt innbyr varmt velkommen til nye gjester. Det var også her Elin fant selve juvelen av sommerbrygg, Elvis Juice, som hun serverte reiselederen i en perfekt sommerkveld. Hva er vel da mer naturlig enn å nynne lett på tonene til "Heartbreak Hotel" mens man nyter en duggfrisk Elvis Juice i solnedgangen og tenke at denne turen, ja - den har vært fulltreff!
Selve hotellet var fremdeles under oppussing når vi svingte innom slik at kjøkkenet dessverre var stengt. Men som dere sikkert husker har vi en overivrig innkjøpsansvarlig ombord, så vi led på ingen måte noen nød. Her var det bare å åpne luken bak og finne kjøkkenet på vår camper. Det skal sies at det finnes mange måter å ferdes langs etter veiene på, men ikke så mange mer sjarmerende enn med vår vesle HeroCamper, Skallmann!
På menyen satte vi fangst fra diverse lokalmatutsalg vi hadde passert langs ruten og det ble tryllet frem en spontan versjon av pytt i panne som vi trygt kan si hadde smak av Norge!
Stemningen vi hadde her kan ikke beskrives med ord eller bilder. Har du aldri opplevd å lage mat under åpen himmel en varm sommerkveld med godt selskap, en Elvis Juice innabords og inntullet i mystikken fra Heartbreak Hotel - så bør det på bucket listen umiddelbart!
Etter dagens påfyll av umistelige minner fant vi roen ved foten av den majestetiske trebygningen, langt fra heartbroken - men lykkelige, og hånd i hånd.