Hidra, ytterst i havgapet!

Ny helg og nye muligheter for å bli nærmere kjent med landsdelen! Værmelding for de nærmeste dagene var betinget optimistisk med tanke på vind, noe som gjorde at vi valgte en destinasjon som man må kjenne til for å oppsøke. Sistnevnte både grunnet tilgjengelighet og da Hidra i rettferdighetens navn ikke er et sted man oppsøker om man er av det slaget som verdsetter fortauskaféer og utsvevende natteliv.  

Desto større grunn for å prikke inn dette forjette øyparadiset på kartet over destinasjoner å utforske med vår bobil. Akkurat passe sært, utilgjengelig og værbitt til at det pirker interesse for muligheten til å oppleve et øysamfunn som lenge har kjempet for tilværelsen, ytterst ute i havgapet. Et sted hvor tiden stedvis ser ut til å ha stått stille og landskapet formet av elementene. 

For å komme til Hidra må man først gjennom Flekkefjord, så fortsetter veien til man føler det er altfor smalt til å drive motorisert ferdsel og på nippet til galskap å bevege seg med bobil. Deretter skal veien bli enda litt smalere, svingete og kupert før man triller ut på et fergeleie. For Hidra er ikke landfast og ferge er eneste mulighet om man da ikke ankommer med egen båt. Veiene på Hidra er nesten verd et kapittel for seg selv, men kan oppsummeres i med at de veiene du trodde var galskap å kjøre på FØR fergeleiet nå fremstår som rene autostradaen! 

Her på Hidra har man ingen tro på nyvinninger som veglys, rundkjøringer, lyskryss eller ser noe behov for parkeringsvakter. Trafikken virker å være regulert etter fergetabellen og parkering etter butikkens åpningstider - og for øvrig kan man gjøre som man vil.

Etter en liten kjøretur fra fergen ankommer man Kirkehamn, et kompakt lite sentrum hvor man finner det mest nødvendige som butikk i tillegg til fiskemottak, en restaurant og en kirke med en utsikt få kan skilte med! Det er også anlagt en flott bobilplass like utenfor overnevnte sentrum. Hidra viste seg å være en populær destinasjon å besøke med bobil og vi fikk ikke plass på de opparbeidede plassene, men det var fritt frem å stå på umerkede plasser mot parkeringsavgift samt at men ikke hindret øvrig trafikk og virke i havna. 

Med dette ble det en gyllen mulighet til å teste om "Bella" ville fungere off grid med batteri, solceller og gass som energikilder. Vi er utstyrt med 200w solcellepanel på taket, 180A lithium forbruksbatteri og 2x 10 kg gassflasker, så det burde være plenty til å takle noen dager uten tilgang til strømnettet uten å måtte ty til sterke nervemedisiner. 

Gårsdagens hasard kjøring langs smale veier som klorer seg fast i fjellsiden langs vannet var glemt da vi åpnet døren og fikk se omgivelsene i dagslys! Vi var veldig heldig med været og fikk oppleve Hidra i høstsol og tilnærmet vindstille, noe sier meg at den kombinasjonen inntreffer heller sjelden. 

På alle våre turer pleier vi å utforske nærområdet til fots og dette ble intet unntak. Turen startet i havna, gikk via sentrum og videre opp på Hågåsen, for øvrig et sted som var av særlig interesse for Tyskland under 2. verdenskrig grunnet sin vidstrakte utsikt over kysten.  Veien opp Hågåsen er godt tilrettelagt og ikke spesielt tung selv om man kryper endel høydemeter før man når toppen. Underveis er det godt skiltet på steder hvor det landskapet fremdeles bærer preg av tyskernes tilstedeværelse og militære aktivitet. 

Toppen av Hidra på en solrik høstdag vil jeg tro er fult på høyde med det ypperste innen naturopplevelser og akkurat der og da ville jeg ikke ha byttet med noen andre destinasjoner! Den taggede kystlinjen, herjet av vær og vind gjør at man kan danne seg et mentalt bilde av hvor heftig det må være her når været står på men samtidig nyte stillheten som råder akkurat denne dagen. Her er det også plenty med motiver å boltre seg i for de som er glad i å ta bilder - en lidenskap Sandra er bitt av, dog helt på amatørnivå! Et lite utvalg av bilder tatt i denne overfloden av motiver ser dere her: 

På toppen av Hågåsen traff vi også en felles landeveisfarer, en eldre mann som kunne fortelle at han hadde solgt sin leilighet i Østerrike og kjøpt bobil som han nå dro land og strand med. Han delte villig vekk historier om sine turer og Elin kikket lett bekymret bort på Sandra flere ganger for å se om også denne ideen om en alderdom på hjul fikk fritt boltre seg i tankene hennes - det gjorde den til gangs! Som beskrevet tidligere er Sandra den søkende, rastløse sjelen av oss og har tidligere foreslått å bosette seg i husbåt - en ide som for øvrig ikke fant ankerfeste hos Elin. (Tanken på å leve i bobil med verden for våre føtter, en "hei gamle landevei" livsstil er nok ikke ferdig debattert eller skrinlagt, i alle fall ikke fra Sandras side) 

Vel nede igjen var planen å feire vår store investering "La Bella Manuella" med en bedre biffmiddag  basert på lokale ingredienser og tilberedt i egen "bysse". Det vil si det var før vi hadde vurdert omgivelsene og det utvalget som var tilgjengelig på øyas eneste butikk. MEN vi er da fleksible, så en menyen endte med å  bli en form for spartansk biffsnadder ala Hidra, men komplettert med medbragte bobler i glasset var det ingen som klaget på noe. 

En tur til Hidra er spektakulære omgivelser og slow living og vel verd et besøk (eller kanskje det blir flere?) - Anbefales!