Kongsberg & Sølvgruvene (via Hønefoss)
Etter en rundtur i Helvete med vafler, multer og kaffe var vi klar for turen videre. Egentlig var planen nå å stoppe i Lillehammer men værmeldingene spådde REGN i strie strømmer, i og med at vi har begrenset med tumleplass samt utendørs kjøkken var dette en dårlig match. Før vi startet turen bestemte vi at været bestemmer hvor vi ender opp og at destinasjonene bare er et utgangspunkt - superfleksibelt!
Som sagt, som gjort og vi dreide rattet i retning Hønefoss hvor Elins familie bor. Her kunne vi vurdere værmeldingene og legge nye planer for videre ferd samt avlegge en sommerlig visitt på Skjørvold gård. Dette var også en gyllen mulighet til å låne vaskeutstyr av svigerfar og få grovvasket camperen som hadde pådratt seg illeluktende "meslinger" etter å ha delt veier med sauer og ivrige bønder med altfor store gjødselspredere!
Etter en snarvisitt på gården med solid oppvartning (og ikke minst tilgang på innendørs bad) dro vi videre i retning Kongsberg og sølvgruvene.
Kongsberg
Nye inntrykk og påfyll av kunnskap er alltid velkommen og siden gruvene var upløyd mark for Sandra var turen inn i fjellet på gruvesafari en gyllen mulighet for begge.
Elin, Chili og Rush ventet ute i frisk luft mens Kongsberg vartet opp med solgløtt og betydelig høyere temperaturer enn det var inni gruvene som kun holdt ca 6 grader - året rundt. Gruveguiden må ha fått betalt for antall ord og bonus for å rekke runden på rekordtid, for når runden var ferdig, var hordene inne i fjellet svett både i panne og i øreganger.
Likevel var det en opplevelse å endelig få oppleve sølvgruvene, høre historien om både sted, arbeidskår og levesett fra en svunnen tid. Det er smått utrolig å se hva som ble utrettet med datidens teknologi og begrensede verktøy! Turen anbefales om du er steingal eller ikke ;-)
Vel ute og mange opplevelser rikere gikk turen videre til Elins "gamle" venninne bosatt på Kongsberg. Vi har jo tidligere vært innom navigasjonen på denne turen, og her ville google ha oss til å dra med både bil og camper gjennom tett bebyggelse. På et tidspunkt måtte Elin ut av bilen for å se at vi ikke dro med oss både hushjørner og takstein som suvenirer ervervet fra lokalbefolkningen. Tanken slo oss underveis at dette neppe kunne være den veien folk ferdes langs på daglig basis, hverken med ekvipasjer som vår, eller med farkoster som kaster skygge større enn en sykkel.
Og ganske rett, Mona kunne fortelle oss at veien vi hadde kjørt var alt annet enn korrekt, faktisk hadde vi muligens brutt noen innkjøringsforbud og delvis enveiskjøringer på vår søken etter rett adresse - men google gjør som google vil, og vi følger etter! Heldigvis for oss er vi ikke de første og neppe de siste som faller i gps navigasjonens utspekulerte feller i tettbygde strøk.
Vel fremme hos Mona ventet dog nok en utfordring, skjønt denne gang av den kulinariske sorten. Med vårruller på menyen var Sandra over snittet skeptisk, for å si at dette var livretten ville vært å strekke strikken langt. Men hey, denne turen handler om å leve i øyeblikket så her var det bare å stupe blindt ut i ukjente smaker, fremgangsmåter og ingredienser. Bare for å være sikker på innholdet i rullene ble det frivillig kjøkkentjeneste for Sandra og varsom vandring langs vårrullens smale sti sammen med en svært tålmodig og overbærende husvert.
Om det var selskapet, gruveluften eller utmerket kokkelering skal være usagt, men denne kvelden spiste Sandra de aller første vårrullene som virkelig har falt i smak - TAKK MONA!
Dette la grunnlaget for en kveld hvor latteren satt løst, gamle minner enda løsere og timene forsvant så altfor fort! Vi kommer gjerne tilbake til Kongsberg & Camp Mona for her var det kjekt å være :-)
Med dette besøket satte vi også strek for vår improviserte sommertur, været spilte rett og slett ikke på lag i uken som kom. Kursen ble satt hjemover men tankene var allerede i gang med neste tur!
Ja forresten, husker du bremsene som vi hadde trøbbel med på dagen før avreise? De holdt til vi la Kristiansand i bakspeilet og hadde kun noen få kilometer igjen til vi var hjemme, da bestemte de seg for å fuske igjen. Men hjem kom vi, snakk om flaks!