Loen
Loen, et reisemål som har vært på radaren til Sandra i flere år var nå straks innen rekkevidde. Likevel er det noe med slike reisemål som sjelden ligger langs en naturlig reiserute, de blir som regel valgt bort av praktiske hensyn. Vel - ikke denne gangen, nå hadde vi gjort Loen til en egen destinasjon på vår reise. For å være helt ærlig er det ikke Loen i seg selv som har lokket på Sandra snarere deres attraksjon i skyliften.
Fra å stå solid plantet ved fjordnivå løftes du opp fjellet Hoven og 1011 m.o.h på bare 5 minutter i det som er en av verdens bratteste pendelbaner. I tillegg til en utsikt man knapt finner maken til, er dette fakta og tall som lenge har fristet den eventyrlystne i reisefølget såpass mye at det var lett å plassere destinasjonsnålen i google maps når ruten skulle legges.
Med camperen trygt plassert og dagens last med cruiseturister fra fjerne land i ferd med å avta sikret vi oss billetter til turen opp. Hundene, Chili og Rush skulle naturligvis være med noe som var et like stort spenningsmoment som egen reaksjon på opplevelsen - hvordan ville de takle å "miste bakkekontakten" i en lett svaiende gondol på vei opp en fjellside? Som alt annet i livet er det bar en måte å finne det ut på, nemlig å prøve!
Følelsen når dørene lukkes og gondolen settes i fart er en ubeskrivelig miks av forventning og uviss spenning og stikk i mot hvordan det høres ut som, så kan det anbefales - jeg vil faktisk være såpass bombastisk her å si at det BØR oppleves, du vil ikke angre! Å se landskapet endres fra en ganske søvnig vestlandsbygd til storslått natur med fjorder, fjell og isbreer burde stå på pensum for alle som er glad i gode opplevelser! På toppen kunne vi konstatere at turen opp gikk smertefritt for hele reisefølget og bekymringer i forkant fra hms avdelingen ble nok en gang gjort til skamme.
Vi ble ønsket velkommen av en sensommer vind av det friske slaget og en gradestokk som viste at sommeren absolutt har besøkt landskapet med sterkere nærvær enn det vi fikk oppleve denne dagen. Selv skylaget hadde tatt turen nedover mot oss og lagt seg som en ullen krans på de omliggende fjellformasjonene. Dette gav imidlertid en trolsk stemning som man ikke får en solfylt godværsdag og vi var begge bergtatt av kontrasten mellom skylaget, fjellene og det blågrønne vannet fra breene som rant ut i fjorden under oss.
Vi tok god tid til å suge inn de majestetiske rammene og følelsen av å være i et postkort. En tilhørende restaurant, hvor det var et område tillatt for hunder, gjorde også at vi hadde muligheten til å nyte et måltid med kremen av Vestlandet for våre føtter - greit å vite om du tar samme tur med kjæledyr!
Navigatør, pakke sjef og dokumentasjons-ansvarlig (Elin) overvant også suget i magen (og hodet) og lente seg mot det skrånende glassrekkverket som omkranser bygningsmassen. På bilder ser det ikke så luftig ut som det i virkeligheten er og har du et lite snev av høyderespekt så skjønner du hva som krevdes for å ta steget og stole på styrken i glasset og egne nerver, slippe taket og la kroppen henge over kanten av bygget - med utsyn over 1000 meter rett ned! Heldigvis hadde hun laget et solid grunnlag og ladet tilstrekkelig opp med lykke i forkant sittende i, om ikke landets, så i alle fall dagen største hestesko.
Nok en dag med rikelig påfyll i både bilde- og minnebank kom vi etterhvert ned til fjordnivå igjen. Herfra kunne vi skimte den lille prikken langt der oppe hvor vi nettopp hadde sjekket av et av de mest spektakulære utsiktspunktene på turen. Dersom du som leser dette har hengt med helt hit og fremdeles lurer på om turen anbefales så er det et rungende JA. Har du mulighet så er Loen absolutt noe du bør oppleve og en destinasjon som er verd å sette som hovedmål for reisen i seg selv.
Terningen kan ikke annet enn å trilles høyt for denne opplevelsen og bør vise minimum 5 med mulighet for å bikke 6 - selv på en overskyet dag med ensifrede plussgrader i vær loggen.