Norges indrefilet på menyen
Telleverket snurrer kjapt om dagen, og Tupper på tur har lagt bak seg nok en etappe som herjer høyt på listen over det ypperste Norge har å by på. Pakk spekepølsa, lad kamerabatteriet (seriøst, gjør det!), og bli med på tur!
🥐 Første bud: Aldri kjør forbi Støren på tom mage
Vi rullet ut fra Trondheim med friskt mot og kursen sørover. Men man kan ikke bare dure på uten drivstoff – og da snakker vi selvfølgelig om menneskelig drivstoff. Første obligatoriske stopp ble Størens bakeri. Hvis du ikke har stoppet og kjøpt wienerbrød her, har du foruten godt bakverk faktisk gått glipp av et realt sukkersjokk og landeplagen "wienerbrød tango" på hjernen noen døgn. Med dagens kalorirasjon samt godt humør i orden, bar det videre gjennom den mektige Drivdalen og opp over Dovre.
Da vi nådde Dombås, var det på tide med en strekk på beina og ytterligere råvare-shopping. Det er nemlig umulig å stoppe der uten å ende opp med lokal spekepølse i handlevogna. Snacks til kvelden: Check!
🌊 Ridderspranget: Sagn, dype juv og dødsforakt
Langs denne løypen står de visuelle godbitene i kø og neste store høydepunkt tok virkelig pusten fra oss. Vi svingte av for å besøke Ridderspranget, og her snakker vi naturkrefter (og smaaaale veier - men det er et annet kapittel)
Visste du dette om Ridderspranget? Dette trange, ville juvet i elva Sjoa har fått navnet sitt fra et gammelt sagn. Det sies at ridderen Sigurd Erlandsson (Skakt) hoppet over det brusende juvet med en vakker jente (Skårvangsjenta) i armene, etter at han hadde røvet henne fra en annen ridder som jaktet på dem.
Å stå der og se Sjoa presse seg gjennom de trange fjellveggene i et øredøvende brøl er helt magisk. Et godt råd fra oss: HUSK Å LADE KAMERABATTERIET! Det er utrolig kjipt å stå foran et av Norges råeste fotomotiver og innse at skjermen er svartere enn natta. Gjør som oss, lad batteriet og ha tilstrekkelig med gigabyte tilgjengelig i skyen for her er det umulig å ikke finne motiver å forevige!
❄️ Fricamping og... snøbading i juni?!
Ferden gikk videre over fantastiske Valdresflye. Her oppe på taket av Norge bestemte vi oss for å gripe muligheten og fricampe. Det er noe helt eget med å parkere midt i det majestetiske fjellandskapet, trekke inn den krispe lufta og bare nyte stillheten sammen - the sound of silence kan ikke forklares, det må oppleves! De firbente, Chili og Rush, storkoste seg i terrenget og gladløp villig på stiene gjennom det postkortet vi parkerte i.
Skjønt, helt stille ble det jo ikke. Elin fikk nemlig akutt behov for et friskt bad. Siden det var dårlig med tempererte sandstrender i umiddelbar nærhet oppe på høyfjellet, måtte det tenkes kreativt. Og hva gjør man da? Joda, man tester snøbading – i juni! 🥶
Om det var forfriskende? Ja - definitivt om vi skal tro utsagnene fra hovedpersonen (men det er lov å være skeptisk til dette) Chili og Rush så i hvert fall på undertegnede med et blikk som sa at "den ene tobente har tørna fullstendig".
Den natten lå jeg med gardinet åpent og nøt en visuell eventyrbok, de mange inntrykkene og tenkte på hvor heldige vi er før søvnen etter hvert innhentet meg.
Tusen takk for følget på denne etappen. Norge leverer så det suser, og vi er langt fra ferdige med å rulle!