On the road again?
Dagen for å forlate Rjukan var kommet og nye mil skulle rulles på ukjente veier. Men, ting har en tendens til å skje når man minst av alt venter det - skjønt i dette tilfellet var katastrofen ikke helt uten forvarsler. Dere husker kanskje bremsene, et problem vi håpte var eliminert, vel det var det ikke. Søndag kveld ble det oppdaget et nytt problem, denne gangen var det bremsecalipere som kranglet og gjorde at bremseskivene ble overopphetet. Lite annet å gjøre enn å utsette avreise og kontakte et lokalt verksted å be på våre knær om en ledig time og velvillig mekaniker.
Heldigvis ble bremseproblematikken løst midlertidig ved å smøre calipere slik at vi kom oss videre på tur og plottet inn neste reisemål på google maps; LOEN! Reisetiden var estimert til ca 6 timer og klokken var av overnevnte årsaker blitt langt etter planlagt avreisetid. Men vi dro av gårde innstilt på å finne alternativ overnatting langs ruten "ett eller annet sted" nøyaktig HVOR ville tiden vise.
Som situasjonen vedrørende bremser, ville også google ha det til at ferien skulle gå opp og ned dog her i form av bakker! Jøss som vi har kjørt bakker på denne turen, vi har spist unna milevis med 7 - 11% stigning til frokost, lunsj og middag og innimellom krydret med hårnålsvinger både oppover og nedover. Olympiatoppen burde hatt reiseplanen for her ble det høydetrening med topper over 1000 m.o.h daglig - og gjerne flere i slengen. Bonusen ble naturligvis en 360 graders utsikt av de helt sjeldne i naturlig HD oppløsning! Fra blankskurte fjellmassiver, mosekledde vidder, fossefall, dyreliv og en magisk stillhet - vi hadde alt.
Vi vet det høres merkelig ut, men stillheten på en sommerdag langs en øde vidde over tregrensen er øredøvende. "The sound of silence" er ikke bare et uttrykk, det er et fenomen alle burde oppleve, for ikke trodde vi at fraværet av lyd kunne høres så godt.
Siden ingen av oss hadde sjekket ruten utover å stole på at google ledet oss trygt frem til destinasjonen, fikk vi plenty med både "WOW" øyeblikk og "jøss er det HER" sammen med enkelte "å sjitt" opplevelser når bakkene ble for bratte, smale og bremsene varme.
Bakkene ned gjennom Aurlandsdalen lignet mer på en sjøsyk slalåmløype enn bilvei, tunnelene over fjellet var snorrette (med flere millimeters klaring til motgående trafikk) og det var sauer som blokkerte den vesle asfaltstripen vi fant. Men ville vi vært foruten turen, absolutt ikke!! Vi ble nærmest mette av synsinntrykk og listen for å bli imponert steg sammen i takt med milene på tripptelleren. Det vi trodde skulle bli en ren transportetappe ble en makeløs opplevelse, med stjerner i øynene og haken på knærne måtte vi vedgå at vi reiste i "postkortlandskap"
Langs denne ruten fant vi et lokalmatutsalg, Hol Ysteri som mer enn gjerne holdt åpent til sultne veifanter. Det var utrolig artig å kunne velge og vrake i oster, kaffe og syltetøy man ikke finner i sin lokale butikk. De aller fleste oster ble til og med produsert bak vinduene i samme lokale. Det gikk som det måtte når man handler på tom mage og kjøleskapet i camperen ble fylt med chiliost, nøkkelost og røkt hvitost - ja også et glass med himmelsk multesyltetøy. Dette stoppet var på ingen måte planlagt, eller ventet, men det fulgte absolutt filosofien om å handle hos lokale produsenter vi finner på vår ferd.
Kjøleskapet ble fylt til randen men kjøretiden til Sandra var i ferd med å nå sitt metningspunkt sånn et stykke utpå kvelden og vi bestemte oss for å slå leir ved første mulighet. Dette viste seg å være enklere sagt enn gjort da vi ikke ønsket å fricampe langs hovedveien og campingplassen vi snublet over var fullbooket. Men etter en uventet fergetur (!), litt flere bakker og smale vestlandsveier endte vi opp i Sogndal, og her var det plass til en liten HeroCamper som ikke trengte plass med strøm.
Mett på inntrykk og sulten på mat parkerte vi på Stedje Camping midt i Sogndal for natten, mer enn klar for en god natts søvn.
Her finner du lenke til dagens stoppesteder, begge kan trygt anbefales:
https://www.stedjecamping.com/no