Prøvetur med bobil!

Blodet bruser omtrent som en bedre fransk champagneflaske når vi setter oss i bilen, klar for testtur med "La Bella Manuella". Riktignok har vi både campet og kjørt bil tidligere, men nå som vi skal ut å legge veien under nye hjul og i nytt habitat - vil det leve opp til forventningene som har bygd seg opp fra vi undertegnet kontrakt på bobil? 

Vi har staket ut kursen til Norges sydligste by, Mandal og selv om det bare er ca 45 minutters kjøring unna vil jo dette bli den første smaken på bobil livet. Bare så det er sagt med en gang, bobil er noe som tidligere har hatt en litt tvilsom posisjon i både oppfattelse og vokabular hos oss begge. Begrep som "pensjonistkuvøse" og "rullestue" har satt seg i minnet, for ikke å snakke om den gjengse oppfattelsen om bobil = trafikkpropp og grelle matchende grilldresser DET er bobil det! Eller VAR bobil er vel rettere sagt, for etter noen mil synker skuldrene og en helt ny modus ruller gjennom kroppen i takt med milene - en underlig følelse av ro og mental velvære! Trafikkpropp fikk også brått en ny betydning, for vår "Bella" er kanskje ikke akkurat Travolta´s Greased Lightnin´ men går såpass bra at vi som regel ligger først i rekken av biler ;-) 

Vel fremme i Mandal parkerte vi på privat adresse, et godt alternativ for urutinerte bobil nybegynnere da innehaver av adressen allerede har rukket flere sesonger i med rullende hus, og burde kunne gi gode råd om behovet melder seg. En bil med flere kilometer med ledningsnett,  italiensk DNA og ryggrad (Chassis) og sprinklet med tysk overbygg vil enten vise seg en perfekt match eller totalt mareritt de nærmeste dagene! Heldigvis kan det rapporteres om at "all systems are go" også etter første natt i vår mobile hybel. 

For de som ikke har utført øvelsen "turist i egen by" så kan opplevelsen absolutt anbefales. I alle fall var det slik for Sandra som har Mandal som fødeby og er oppvokst drøye 15 minutters kjøretur vest for byen. Med gode sko, solskinn og solid kamera på skulderen gjorde vi oss klare til å bare vandre uten mål langs brostein og brygger akkompagnert av hese måkeskrik. For etter mange år borte fra området, var det å kunne vandre gatelangs blant trange gater og hvitmalte sørlandshus ren nostalgi og byen ble sett med nye øyne. Både for lokale og tilreisende burde det være en opplevelse å vandre i Egners fotspor på Gismerøya og i gamle Kleven, følge Kvisla ned mot Mandal og innta utsiktspunktet Stangheia. Her befinner vi oss i det som fra gammelt av kaltes for "Hedningsida" av byen. (Navnet "Hedningesiden" (eller Hedningsida) kommer av at det tradisjonelle kirkelige tyngdepunktet var på vestsiden av elva.) 

Denne gangen oppholdt vi oss faktisk utelukkende på "Hedningsida" av byen, selv om mye av Mandals mer kjente turmål ligger på andre siden av elva. Vi fulgte elva forbi kulturhuset "Buen" og langs det som tidligere var et industriområde med blant annet båtverftet "Slippen" og "Veveriet" hvor Sandras foreldre jobbet i en årrekke.  Videre gikk vi ut på kyststien og ut til de kjente laksetrappene som står i utløpet av Mandalselva. En i reisefølget kjente her en nærmest uimotståelig trang til å klatre til topps i disse, men HMS avdelingen satte bestemt ned foten og stemplet det hele som en dårlig ide. Dette innebærer at bildene er tatt fra en mer jordnær vinkel enn det luftige perspektivet som kunne ha vært,  men utsikten mot byen og Sjøsanden var upåklagelig også sett fra de lune svabergene. 

 Etter en innholdsrik dag og betydelig antall kilometer tilbakelagt til fots var bobilen om mulig et enda mer kjærkomment syn enn før og det var deilig å nyte ettermiddag og kveldstimene i vår mobile hovedbase. Her fikk vi også testet innbygde fasiliteter i form av teststeking i ovnen og temperatursjekk av kjøleskapets forfriskende innhold før vi fant roen i søvndyssende sjøluft. 

Dag to begynte omtrent som den første, med omgivelser badet i solskinn og god stemning i bobilen! Vi fikk foreslått et turmål i nærområdet som kalles "Kua" og gikk via Kleven, langs sjøen og opp på en topp med utsikt over Gismerøya. (Kua fungerte som et landemerke for sjøfarende som skulle inn mot havna i Kleven.) 

Dette er uutforsket område for begge oss, så naturligvis kunne vi ikke la sjansen gå fra oss selv om det nok en gang betydde å finne frem turskoene og legge ut på apostlenes hester. Til dere som er i Mandal og vil oppleve noe annet er absolutt "hedningsida" å anbefale og turen til "Kua" intet unntak. Selv om toppen kanskje ikke er så imponerende i antall høydemeter (123 m.o.h), er utsikten i en helt egen klasse. Det å sitte her en solvarm høstdag og skue utover hav og by var helt magisk og det er lett å forstå hvorfor Thorbjørn Egner i sin tid her fant både ro, inspirasjon og skriveglede i disse omgivelsene.

Etter disse dagene er vi særs fornøyd med vårt innledende kapittel i livet langs landeveien og gleder oss allerede til neste eventyr!  

Ps - Mandal er vel verd et besøk om du har muligheten!