Torghatten, på impuls

Etter å ha overlevd måkeskrik-konserten i Levanger, satte vi nesen nordover mot Torghatten. "En unødvendig lang etappe bare for å se på et fjell," tenkte nok enkelte. Men la oss være ærlige: Hvor ofte får man sjansen til å besøke et fjell med hull i midten? Det er geologiens svar på en gjennomhullet sveitserost, og en overivrig reiseleder (Sandra) måtte selvsagt sjekke resultatet.

Prosessen med å planlegge denne ekspedisjonen var av den mer spontane typen. Grunnet heftig sommervarme i sørlige deler av Norge utgikk nemlig et av turens opprinnelige reisemål av hensyn til våre firbeinte turkompiser. Dermed så reiseleder sitt snitt til å skyte inn dette eksotiske reismålet og satset på at overraskelsesmomentet ville vippe resultater i positiv favør - og slik ble tidenes omvei lagt til i planene for årets sommerferie. 

 Å legge ut på tur med bobil langs Helgelandskysten er ikke bare en reise gjennom vakker natur; det er et psykologisk eksperiment. Man lærer raskt at når midtstripen forsvinner, forsvinner også evnen til å føre motorvogn hos enkelte medtrafikanter. Å møte leiebobil-entusiaster på utenlandske skilt i en sving som er halvparten av bredden av deres egen veistandard ispedd en dose: "jeg-ratter-bobil-som-om-det-var-en-Ferrari"-mentalitet er spennende! De stirrer døden i hvitøyet mens de drømmer seg tilbake til Autostradaen, men før det lager de kø - mye kø! 

Vel fremme hadde værgudene bestemt seg for å kjøre "mystisk og dramatisk"-tema, så fjellet var pakket inn i tåke og dis i anledning besøket. Det var friskt, det var vilt, og det var akkurat passe for en "tupper på tur" tur. Det var nesten så man forventet at en trollmann skulle dukke opp og kreve bompenger på vei opp det som må være Norges flotteste sherpasti. Det kraftige vinddraget gjennom hullet var en påminnelse om at moder jord har mer enn nok lungekapasitet, selv når det er vindstille utenfor. Hullet i seg selv er ikke "bare et hull" - det er en diiiiger tunell utformet av naturen lenge før ingeniørene catchet ideen. 

 Sandra, vår dedikerte fotograf, gjorde som hun alltid gjør: Dokumenterte alt. Det ble bilder av fjell, bilder av stein, bilder av hav og bilder av strand og jammen ble det også noen bilder av oss andre også i tåkehavet. 

Da vi rundet fjellet og ankom campingplassen, innså Elin at hun hadde glemt "innsjekken" i turappen. I en blanding av sportslig raseri og digital tvangstanke, løp hun hele stigningen opp igjen. Mens hun løp, vurderte Sandra klokt nok landskapet fra trygg avstand. Elin toppet så det hele med et kveldsbad i det isblå, 15 grader kalde vannet. Om det var forfriskende eller en invitasjon til hypotermi, er vel opp til diskusjon. 

 Vi hadde booket tre dager på campingplassen, men la oss ikke glemme: vi er effektive! Når man har sett hullet, tatt bildene, gått på strendene, badet i havet og fullført app-baserte mosjonsrunder, hva mer er det å hente? Vi krysset av på "been there - done that" listen, så vi pakket bobilen etter kun én overnatting og satte kursen videre. Hvorfor kaste bort tid på en campingplass når livet på veien kaller? Torghatten er herved krysset av listen. Neste stopp: Hvor enn veien (og vår noe kreative reiseleder) fører oss!

 Konklusjonen er at om du noen gang har tenkt å ta turen til Torghatten - bare gjør det! (Bare smør deg med tålmodighetsfaktor 50 før du tar av fra E6 og inn i trafikken på Helgelandskysten) Du blir ikke skuffet og fjellet er en mektig opplevelse uansett vær! 

 Og ta for all del rundturen rundt fjellet, det var vel verd de ekstra skrittene.

Tips: Det finnes to campingplasser like ved foten av fjellet med forskjellig prissetting og utsikt. Sjekk begge før du booker!  Om du havner på Torghatten Camping & Strandrestaurant AS (som vi gjorde) er det ikke verd de ekstra pengene å booke panorama plass. Vurder heller å legg de pengene i en rundtur i området med båt som kan bookes på campingplassen.

Nyttige linker: https://torghatten.net/ https://torghatten.net/selfiecruise-2/