Ut på tur, Kristiansand - Rjukan
Sannhetens time, 1 etappe?
Da morgenlyset krøp frem over Sørlandet denne morgenen var det "make or break" tid for gårsdagens reparasjoner - holder bremsene? Optimisten Sandra pakket bilen som om svaret var et rungende JA mens øvrige turdeltakere nok skulte en smule betenkt i retning turbilen. Med bilen full og camperen tilkoplet steg vi ombord, første etappe ble....IKEA! Nå var det flere grunner til at etappen ble såpass kort, både fordi Elin hadde plukket opp noen praktiske tips til innredning i campingvogna og fordi det da var på sin plass å ta en temperaturmåling av bremsene. På mange måter var det å ta tempen på resten av ferien, for høy temperatur på "pasienten" og fruen var noe kjølig til å fortsett ferden. Etter å ha funnet bremsene kjørbare (dog litt varme, men ikke noe unaturlig etter bytte av klosser og skiver) bar det avsted, Rjukan here we come.

Her må det nok også skytes inn at selvutnevnt turplanlegger Sandra ikke har lagt opp til en tur langs hovedveiene, her er opplevelser i fokus både underveis og ved ankomst selve destinasjonen. Å navigere med google maps ble en eneste lang blåtur for alle involverte i og med at vi kun valgte "naviger til..." og trykket "kjør" - mer av ruten så vi faktisk ikke! En slik reise er ikke for alle, det vil si om du ikke er av den eventyrlystne sorten. For etter kun få mil bar det av hovedveien og inn på alternative ruter som i følge Google skulle ende opp på samme destinasjon.
Vi vinket farvel til kø, bompenger og midtstripe og ønsket velkommen norske fylkesveier! Nå er det en stund siden undertegnede har ferdes langs slike veier, og iallefall over en viss avstand, men hvor galt kunne det gå? Den nevnte midtstripen ble det lenge til vi skulle se igjen, og selv da kun sporadisk. Kjennere vet at dette innebærer en smalere kjørebane enn langs hovedveien og med campingvogn på slep håpet vi å unngå møtende trafikk, iallefall av det bredere slaget. Enn så lenge var frihetsfølelsen tilnærmet komplett, mot alle odds hadde vi fått asfalt under hjulene og bilen var rettet mot feriens første mål. Gjennom Seljord trakk vi et lettelsens sukk over at vi IKKE var en del av den årvisse countryfestivalen når vi gjennom frontruten beskuet meter på meter av Stetsonhatter fra Temu, slitte cowboyboots, frynsete dongerishorts og solbrente overkropper - alt inntullet i en eim av tennvæske, eksos og pilsner.
Nei, takke seg til svingete veier, telehiv, 60 soner, smale passasjer og bakker! Bakker ble ble det forresten mye av allerede på første etappe og kombinert med litt bremseproblemer var det en spennende mix. Oppover gikk det bokstavelig talt knirkefritt, men i de bratteste nedstigningene klaget bremsene som en katt med halen klemt under en gyngestol!
På tross av dette ble vi utpå ettermiddagen belønnet med målgang i Rjukan hvor vi fikk plassert oss på plassens flotteste utsiktspunkt, med direkte utsyn til Gaustatoppen som var neste turmål!
Campingplass: https://www.rjukanhytte.com/
Campingplassen hadde som nevnt flott beliggenhet og parkering på gress, ideelt for camping og telting. Resepsjonen, bygningen og ansatte bar nok preg av å være fra tiden før røykeloven ble innført (for øvrig en lov som tilsynelatende ikke var kommet til Rjukan), restauranten var stengt men området var rent og ryddig.
+ Beliggenhet, ryddig, rent, ok priser, fleksibel utsjekk
- ingen spisemulighet, enkel standard