Vårtur i Setesdal
Bykle
Turen startet fra Kristiansand i 20 varmegrader, vindstyrke på cirka en halv sekundmeter og i høyeste grad sesong for lette benklær. Våren har både kommet og slått rot, fuglesang erstattet lyden av snøfresere og snufsete neser er forårsaket av pollen - ikke minusgrader. Derfor var naturlig nok pakkelisten og klesvalg betydelig kortere enn bare for få uker siden. Om du ikke selv eier (eller har benyttet) hjulgående campingutstyr kjenner du kanskje ikke til den magiske følelsen av å fylle den første vanntanken for sesongen uten tanke på frost - den hadde vi nå FØR denne turen, endelig kan ekvipasjen benyttes med full kapasitet igjen!
Som kjent har Elin bestemt oss for at vi skal innom alle dagsturhyttene i Agder, helst innen utgangen av 2026. Om du har drevet med intervalltrening vet du at det er lurt å ta de fjerneste rundingsbøyene mens motivasjon og kropp er fulladet. Derfor ble hjulene rettet mot den nordligste regionen, nemlig Bykle, nesten helt øverst i Setesdal for å ta unna den lengst unna tidlig i sesongen og jobbe oss nedover derfra. At dette også betydde fare for at våren ikke hadde krøpet like fort opp dalen ofret vi ikke en tanke - enda! Skjønt, noen tanker gjorde vi oss etterhvert som milene ble flere og snøgrensen lavere, men rent bekymret det var vi ikke der sjåføren satt med shorts og solbriller.
Når vi rullet opp Byklebakken kjente vi et kaldt gufs i motivasjonen da målet kunne skimtes i fjellsiden omgitt av en hvit substans vi håpet å ikke se igjen i år, nemlig SNØ! Gradestokken hadde også krøpet jevnt nedover og når vi parkerte viste den rundt 15 grader mindre enn ved avreise og Sandra var nok den første som satte sine shortskledde ben i regionen i 2026 - en real garderobe bommert der altså!
Uansett var det altfor sent på dagen til å tenke på annet enn å parkere " La Bella Manuella." Men parkeringsplassen ved porten til lysløypen der dagsturhytten ligger er ikke dimensjonert for bobiler. Når gode råd i slike situasjoner er vanskelig å finne ble rådhuset redningen, nærmere bestemt parkeringsplassen utenfor Bykle rådhus hvor vi parkerte for natten. Her skal det tilføyes at det å parkere "Bella" må kunne regnes som å parkere hvilken som helst annen bil så lenge ikke det rulles ut markiser, bord, stoler og grill. For strøm, vann og avløp er både medbragt og i lukkede systemer slik at vi kunne forlate plassen sporløst ved avreise.
Så kom dagen da Bykle dagsturhytte skule inntas og markeres som "Check" på listen over turmål, gradestokken hadde krøpet enda lengre ned i løpet av natten og viste nå en bitteliten plussgrad og turfølget var bokstavlig talt i ferd med å opplever kalde føtter. Men med relativt godt mot forlot vi vår tygge havn utenfor rådhuset og begynte oppstigningen i en islagt og delvis snødekt lysløype. Starten av turen gikk altså på ganske fast dekke og med solen som turfølge, jodda - dette måtte jo gå bra, eller? For etter noen kilometer tok vi av fra lysløypen og fulgte skiltet som pekte opp i fjellsiden retning dagsturhytten.
Dette skiltet skulle markere starten på stien, men denne befant seg i skyggen og her hadde solen aldeles ikke rukket rundt med sine varme stråler, noe som naturligvis gav at snøen fremdeles herjet fritt. To steg ut av lysløypen ble det konstatert at skaren på ingen måte kunne bære tupper på tur! Herfra ble det derfor en kamp for å finne en farbar vei mens man stampet gjennom snø til knærne (tidvis betydelig høyere) - men vi fortsatte! Det er rart hvor lang 1,2 kilometer virker når den skal tilbakelegges i motbakke, gjennom busker og kratt og den nevnte snøen! Men, tupper på tur - og med et mål, er vanskelige å stoppe! Det ble stadig færre meter mellom oss og dagsturhytten men da solen med ett ble utkonkurrert av et tett skydekke og tiltakende snøvær, tok Elin HMS ansvar og ropte et "STOPP" som fremdeles gir ekko i Setesdalsheiene. Noe motvillig måtte Sandra som lenge hadde sagt "bare en topp til" innrømme at denne gang er det fornuftig å la elementene (og Elin) vinne kampen og snu.
Valle
Fremdeles med Bykle dagsturhytte på listen, bestemte vi oss for at det er det eneste fornuftige å komme tilbake når solen har gjort sitt i terrenget. Kursen ble satt for litt færre høydemeter og dagsturhytten i Valle blinket ut som det neste, mest realistiske målet. Vi vinket et "på gjensyn" til Bykle og trillet ned bakkene til Valle hvor vi fant en flott plass å fricampe, like ved Otra! Her ble det skift til tørre klær og sko satt til tørk etter dagens strabaser.
Vårt mål med fricamping er å kunne nyte omgivelsene i all sin prakt uten å være avhengig av andre fasiliteter enn det vi har ombord. Plassen skal også respekteres og etterlates i den stand man ankom til uten å etterlate søppel etc - en oppfordring vi gjerne sender videre til alle som nyter fricamping!
Middag denne dagen ble en campingvariant av Hawaii burger med ananas og cheddar tilberedt i bilen med Premier League på tv´n og Setesdal i all sin prakt i bakgrunnen, nydelig!
Setesdal er en favorittdestinasjon for oss begge, det er noe med denne dalen som gjør at vi gjerne kommer tilbake gang etter gang. Tydeligvis gjør den noe ekstra for Elin, for på tross av en gradestokk som krøp faretruende nær nullpunktet om natten og et tynt islag langs Otras bredd bestemte hun seg for å kickstarte dagen med et bad!? Sandra, som er av typen som mener at bad er noe som krever temperaturer kokker gjerne anbefaler for langtidssteking, delte ikke dette innfallet om å starte dagen i Otra denne aprildagen, men Elin var bestemt - visst fanden skulle her bades! Som et kompromiss i dette innfallet delte vi oppgaven i to, Sandra tok bilder mens Elin badet! Om man først skal bade i Setesdal og Otra en kjølig April morgen, så kunne det neppe vært mer spektakulært! Blikkstille vann, majestetiske fjell, snødekte topper, morgensol - ja og så denne nevnte baderen da, som gjerne forsynte seg av alt det dalen kunne tilby denne morgenen.
Med morgendukkerten unnagjort satte vi kursen for dagsturhytten. Valle byr på en hytte som er kategorisert som "lett" i tur appen, men det skal sies at turen er forholdsvis bratt! Selve løypen er fin å gå men det er en fordel om du liker bakker og gjerne også de som er bratte, tidvis etterlyse Sandra brodder for å karre seg opp stigningene, men realiteten var nok litt mindre dramatisk enn opplevelsen der og da.
Vi tuppene er nemlig ganske motsatte, for der Elin har et tungt, sterkt "traktorgir" og elsker blodslit i motbakker, er Sandra mer hjemme i trippende nedstigninger og lett terreng - men sammen nyter vi hele turen. Også denne turen får et sterkt anbefalt stempel av oss begge, for etter slitet venter belønningen i form av en vidstrakt utsikt over Valle, dalen og fjellene rundt. Selve dagsturhyttene er like over hele agder og det er 25 av dem, men beliggenheten og opplevelsen av dem er vidt forskjellig. Fra ramsalt sjø i Grimstad til crisp fjellluft nesten øverst i Setesdalen ligger de der like men likevel så forskjellige. De er derfor umulig å rangere annet å anbefale å ta turen der du er om du har mulighet!
Her er noe av utsikten fra Valle:
Her finner du alle dagsturhyttene i Agder:
Reiårsfossen (bonusopplevelse)
For å toppe opplevelsen stoppet vi innom Reiårsfossen på turen hjemover. For noen (Elin) er det bortimot ulovlig å ikke stoppe når man ser en foss, iallefall ikke når den er et så mektig skue som dette.
Vi stoppet ved rasteplassen langs riksvei 9 og fant en sti som tok oss helt innpå fossen. Brølet fra en foss kan nesten ikke beskrives men må oppleves!
Klikk på linken under for mer info om Setesdal, ta turen du også da vel!