Voss - here we come
Det finnes svingete veier, og så finnes det veier som tar pusten fra deg og får deg til å lure på om du egentlig er med i en reklamefilm. Turen vår fra det majestetiske høyfjellsplatået på Valdresflye til vestlandsperlen Voss havner definitivt i sistnevnte kategori. Dette er ikke bare en transportetappe; det er en reise tvers gjennom noe av det mest maleriske – og fotostopp-vennlige – Norge har å by på.
Med bobilen som rullende hotellrom har vi orkesterplass til et landskap i konstant forvandling – fra røff, værbitt vidde til dype, grønne dalfører som ser ut som de er hentet rett ut av et eventyr.
Et imponerende skue: Borgund stavkirke
Etter å ha trillet ned fra høyfjellet, la vi inn et stopp som har stått høyt på ønskelisten – og på drømmelista: Borgund stavkirke.
Å stå foran denne kirken er rett og slett et imponerende skue, nesten som å møte en gammel legende i levende live. Den mørke, tjærebredde trebygningen ser nesten organisk ut der den reiser seg mot himmelen – som et stykke sagnomsust arkitektur som har bestemt seg for å bli stående, uansett vær og vind.
💡 Fakta om Borgund stavkirke:
Historie: Kirken ble reist rundt år 1180 og er dedikert til apostelen Andreas.
Unik status: Den regnes som den best bevarte stavkirken fra den norske middelalderen. Mens mange andre stavkirker har blitt ombygd eller utvidet, står Borgund nesten nøyaktig slik den ble reist for over 800 år siden.
Byggteknikken: Kirken er en såkalt langkirke bygget på en ramme av loddrette stolper («staver») som står på sviller av tre, slik at bunnstokkene aldri rører den fuktige jorda. Det intrikate takverket, de svalgangene som omkranser bygget, og de fascinerende dragehodene på gavlene vitner om en helt ekstrem håndverkskunst og en flytende overgang mellom norrøn symbolikk og kristen tro.
Inntrykksblaserte?
Så bar det videre – igjen! Og det er her vi må komme med en liten innrømmelse. Med et utall "wow"-øyeblikk i bagasjen over de siste etappene, innser vi at vi nok har blitt en smule inntrykksblaserte etter hvert. Listen for å imponere oss har blitt hevet mange hakk. Når man har kjørt forbi ti spektakulære fosser og fem episke utsiktspunkter på en formiddag, tar man seg nesten i å tenke: «Joda, det var jo en fin fjord det der...men...»
Men Norge har heldigvis noen ess i ermet som klarer å vekke selv den mest bortskjemte bobilist.
Neste store høydepunkt krevde at vi tok av solbriller, slo på frontlyktene og kjørte "rett inn i fjellet". Lærdalstunnelen ble forsert i år også, men denne gangen fra motsatt side. Og ja – for de som lurer: Med sine imponerende 24,5 kilometer holder den fortsatt solid på tronen som verdens lengste veitunnel.
Selv om vi trives best med utsikt til fjelltopper, er det stadig fascinerende å kjøre her. De enorme, lyssatte fjellhallene inni tunnelen bryter opp det monotone mørket. Det blå og gule lyset gir en nesten magisk illusjon av å kjøre i dagslys dypt inne i det faste fjellet – et ingeniørkunstverk som er like imponerende hver gang.
Etter å "ha sett lyset" igjen, ventet noen stadig smalere og mer svingete vestladsveier før vi trillet inn i Voss for et knapt døgn i ekstremsportens tegn - mer om det i neste post :-)